Livstegn fra det store utland/ vårt nye hjemland

Vi var klare til å dra. Vi var beinklare.

I mange måneder hadde tankene surret rundt i hodene våre, og ordene vandret over leppene våre. Alle ordene! Så mange ganger sa vi de samme ordene.

Og i det flyet setter farten opp og suser bortover rullebanen på Gardermoen er de alle oppe i hodet mitt samtidig. Ledertrening… team….ungdomsarbeid… spennende!... tre lutherske menigheter … en liten by som heter Martin… spennende!...60 000 innbyggere… Bibelskolen i Martin… TT på Bibelskolen i Grimstad… spennende! … utfordrende… team… slovakia…spennende! Og i det flyet letter tenker jeg; endelig! Dette er handling, ikke bare ord.
Vi var klare for å dra, men var vi klare for å komme? Var vi klare for det som ventet oss i Slovakia?

Klare eller ikke, det som ventet oss var en på papiret 3, men i virkeligheten 5 timers kjøretur fra Krakow til Martin, iskaldt høstvær som overrasket selv lokalbefolkningen, middag på mexiansk restaurant for fire teamjenter for den nette sum av 200 kr, i det utrolige koselige og fine sentrum av vår nye hjemby, Martin.

Vi bor i en leilighet med to soverom, stue, bad og kjøkken, og vi har stor tro på at den kan bli riktig så koselig med litt møbler og litt stæsj. Fra leiligheten til Bibelskolen er det ca. 20 minutter å gå, og Bibelskolen ligger rett ved gågatene. En av våre nærmeste naboer er Tesco, en døgnåpen megagigasuperstore hvor man kan kjøpe ALT. En Opel Zafira 7-seter blir vår om noen dager. De ansatte på Bibelskolen har tatt i mot oss med åpne armer, store smil og hjelpende hender.

Vi har det bra. Vi har det særdeles bra. Og vi ser lyst på fremtiden. De nærmeste dagene vil gå med til å venne seg til et nytt land; språk, valuta, rutiner og slikt, bli kjent i byen, flytte inn i leiligheten og møte pastorene i de tre menighetene vi skal jobbe i.
Ordene har blitt til handling, fått ansikter og utseende. Det føles godt!